June Breivik, BI Learning Lab, og Øystein Johannessen, Qin AS
Forestillingene og tankesettene om barn og unge som digitalt innfødte har eksistert i over 10 år, helt siden Marc Prensky i 2001 i artikkelen ”Digital Natives, Digital Immigrants” lanserte begrepet. Begrepet referer til barn og unge som ikke kjenner til en verden uten tilgang til digital teknologi.
Delprosjektet er gjennomført som et kvalitativt tiltak. Deltakerne i de samtalene vi har gjennomført er invitert blant studenter ved to av pilotkursene innenfor prosjektet ved henholdsvis Handelshøyskolen BI og ved Høyskolen i Sør-Trøndelag. Ved de to samtalene som hittil er gjennomført har ca 45 studenter deltatt. Den ene gruppen bestod av nesten hele klassen i pilotkurset. I den andre gruppen deltok et utvalg studenter. Deltakelse i samtalegruppene var frivillig, og møtene var lagt i forkant eller etterkant av forelesning.
Studentene har ulike erfaringer med bruk av digitale verktøy fra videregående opplæring – fra tradisjonell bokbasert opplæring til mer blandede undervisningsformer med bruk av digitale verktøy som digitale tavler og bærbar pc. Noen elever kommer fra skoler som har satset mye på IKT, andre kommer fra skoler med moderat og forsiktig bruk av IKT. Studentgruppene er også ulike ved at den ene er IKT-studenter som har høy digital kompetanse, men den andre er en mer gjennomsnittsgruppe som nok i større grad reflekterer gjennomsnittet av norske elever i den aldersgruppen.
Samtaler med 45 studenter fordelt på to grupper gir begrensede muligheter til validering og bastante konklusjoner på dette stadium i delprosjektet, men vi har gjort noen observasjoner det er verdt å reflektere over:
- Studentenes holdninger og forventninger til bruk av digitale verktøy i undervisningen synes i høy grad å være et produkt av hvilke opplevelser og brukererfaringer de har med seg fra videregående opplæring. Dette betyr at studentene kan synes ”formet” når de kommer til høyere utdanning, men vi observerer samtidig en åpenhet mot pedagogiske muligheter ved bruk av digitale verktøy bare studentene (og foreleserne) gjøres oppmerksomme på dem.
- Studentene er veldig fortrolige med sosiale medier og verktøy for deling, men denne fortroligheten gir seg mindre utslag når vi snakker om undervisning og læring. Bruk av sosiale medier anser mange av studentene som støy og privat aktivitet, noe som ikke er fagrelevant og tar oppmerksomheten bort fra læring.
- Video synes å ha et betydelig potensial blant studentene. Studentene uttrykker at de benytter seg av video, at de ønsker et utvidet tilbud av video og at de synes det er et godt læremiddel.
- Vi observerer med interesse den delte holdningene til læringsplattformene. Det blir uttrykt kritikk til bruk og funksjonalitet, samtidig som studentene viser vilje til å bruke plattformene hvis lærestedet legger til rette for det. Dette er et tydelig signal til både lærested og leverandør.
- En indirekte observasjon vi kan gjøre på basis av studentenes stemmer er at det er viktig at lærestedene har en helhetlig og gjennomført tilnærming for å legge til rette for bruk av digitale verktøy i undervisningen. Det er viktig at lærestedene har støttestrukturer og kompetanse som kan vise muligheter og potensial for pedagogisk nytenking som bruk av digitale verktøy gir.