Full flipp – en suksess i Stavanger.

Som en del av det delvis Norgesuniversitetsfinansierte prosjektet Metodefag i fremtiden, ser vi på hvordan ny teknologi åpner for nye pedagogiske muligheter innen metodefagene.  Inspirert av idèen om flipped classroom har Njål Foldnes ved BI Stavanger foretatt full flipp i statistikkfaget. I stedet for å formidle teorien gjennom tradisjonelle forelesninger har han laget små videosnutter som er gjort tilgjengelig for studentene sammen med en fremdriftsplan for faget. På den tiden Njål vanligvis ville ha forelest samler han nå de studentene som vil til oppgaveløsning og samtaler.

En sentral del av prosjektet er å få frem studentenes stemmer. Onsdag 20. februar var June Breivik, BI Learninglab, og Øystein Johannessen, Qin, tilstede ved denne samlingen og foretok dybdesamtaler med studentene for å få deres tilbakemeldinger på opplegget.   Det viste seg at studentene hadde blitt ganske stresset når Njål på første forelesning avlyste forelesningen. Dette var ikke hva de hadde forventet.  Når vi spurte dem om hvor lenge dette varte svarte de samstemt: frem til de så første video. Etter det var de overbevist om at dette var en mye bedre form enn den tradisjonelle forelesningen. Som en av studentene sa: dette er det faget jeg jobber mest med på grunn av dette pedagogiske opplegget. På spørsmålet om hva de foretrakk hvis de kunne velge selv: forelesning eller flip, svarte alle flip. De var imidlertid ikke sikker på om denne modellen passet like godt i alle fag, for Njål laget så pedagogisk gode videoer.  Det svaret er interessant fordi vi snakket også med noen som gjennomførte statistikk i fjor, og som hadde hørt om dette nye opplegget.  De ville gjerne ha tilgang til videoer, men var skeptisk til å erstatte forelesningene med video, fordi en god foreleser var så viktig, og Njål holdt så gode forelesninger.

Noe annet studentene fremhevet var den gode kontakten de fikk med foreleser, Njål, som følge av denne modellen. En kontakt og kommunikasjon de ikke følte den tradisjonelle forelesningsmodellen ga.

Konklusjonen så langt blir at forelesningen og forventningen om forelesningen står sterkt hos studentene, men at forelesningen lar seg erstatte av et godt alternativt pedagogisk opplegg.

Digitalt innfødte møter digitale verktøy i metodefag i høyere utdanning: Søt musikk?

June Breivik, BI Learning Lab, og Øystein Johannessen, Qin AS

Metodefagsprosjektet og studentstemmer
Forestillingene og tankesettene om barn og unge som digitalt innfødte har eksistert i over 10 år, helt siden Marc Prensky i 2001 i artikkelen ”Digital Natives, Digital Immigrants” lanserte begrepet. Begrepet referer til barn og unge som ikke kjenner til en verden uten tilgang til digital teknologi. 

Det er ulike meninger om innholdet i begrepet ”digitalt innfødte”. OECD skriver i ”Connected Minds”, sluttrapporten fra prosjektet ”New Millennium Learners”, at barn og unge ikke opptrer som en homogen gruppe som er like fortrolige med digitale verktøy og er like aktive på nett. Internett har åpnet helt nye og endrete former for kommunikasjon, samhandling, nettverksbygging og identitetsdannelse blant annet gjennom ulike former for sosiale medier og spill. Internetts ubegrensete tilgang til informasjon er både en mulighet og en utfordring. 

Prosjektet "Metodefag i fremtiden" har til formål å undersøke hvordan bruk av digitale verktøy kan bedre kvaliteten på undervisningen innenfor metodefag ved lærestedene i prosjektet. Handelshøyskolen BI, Høyskolen i Sør-Trøndelag, NDLA, Its learning og Cerpus AS deltar i prosjektet.

I prosjektet spiller kunnskapsdannelse og erfaringsspredning en viktig rolle. Et viktig element i dette arbeidet er å få frem studentenes synspunkter. Dette arbeidet er organisert i et eget delprosjekt som har fått tittelen "Studentstemmer i metodefag". Systematisk arbeid med å høre hva studentene mener kjenner vi fra kursevalueringer. Vårt mål er å få studentene direkte i tale.

Et annet mål med ”Studentstemmer” er at vi ønsker få erfaringer med denne arbeidsmetoden

En viktig motivasjon for å gjennomføre ”Studentstemmer” er at vi vil gå i dybden på mangfoldet i studentenes ulike stemmer, for å kartlegge om studentene på pilotkursene har ulike erfaringer med, forventninger til og synspunkter på hvilket potensial teknologi har i undervisning og læring.

Metode og gjennomføring
Delprosjektet er gjennomført som et kvalitativt tiltak. Deltakerne i de samtalene vi har gjennomført er invitert blant studenter ved to av pilotkursene innenfor prosjektet ved henholdsvis Handelshøyskolen BI og ved Høyskolen i Sør-Trøndelag. Ved de to samtalene som hittil er gjennomført har ca 45 studenter deltatt. Den ene gruppen bestod av nesten hele klassen i pilotkurset. I den andre gruppen deltok et utvalg studenter.  Deltakelse i samtalegruppene var frivillig, og møtene var lagt i forkant eller etterkant av forelesning.

Formen på samtalene har vært ganske åpen og uformell. I forkant av samtalene ble det laget en intervjuguide. Opprinnelig var det planlagt en tidsramme på to timer pr. samtale, men fordi både studenter og faglig ansatte opplever tidspress ble denne tiden redusert til henholdsvis 45 og 90 minutter. 

Hva sier studentene?
Studentene har ulike erfaringer med bruk av digitale verktøy fra videregående opplæring – fra tradisjonell bokbasert opplæring til mer blandede undervisningsformer med bruk av digitale verktøy som digitale tavler og bærbar pc. Noen elever kommer fra skoler som har satset mye på IKT, andre kommer fra skoler med moderat og forsiktig bruk av IKT. Studentgruppene er også ulike ved at den ene er IKT-studenter som har høy digital kompetanse, men den andre er en mer gjennomsnittsgruppe som nok i større grad reflekterer gjennomsnittet av norske elever i den aldersgruppen. 

Studentenes forventninger til bruk av digitale verktøy på lærestedet varierer. Noen forventer at høyskolene fortsetter en tradisjonell opplæring som de kjenner og er fortrolig med. Andre studenter gir uttrykk for at de forventer en mer avansert bruk av teknologier for undervisning og læring. 

Begge lærestedene i vårt prosjekt bruker læringsplattformer. Studentene ytrer seg kritisk til design og funksjonalitet i plattformene, noen sier rett ut at designet har gått ut på dato. Samtidig gir en del studenter uttrykk for at de ikke har noe i mot å bruke læringsplattformene dersom mulighetene plattformene gir blir utnyttet på en skikkelig måte.

Studentene bruker også sosiale medier og digitale verktøy for deling og samskriving. Dette kan være verktøy som Dropbox og Facebook. Bruk av slike verktøy synes i liten grad å være integrert i et pedagogisk opplegg, den er mer sporadisk og studentinitiert.

Når det gjelder bruk av video uttrykker flere av studentene positive holdninger og vilje til å undersøke hvilke muligheter video gir. I samtalene våre fortalte flere studenter at de søker på nett, fortrinnsvis på YouTube, etter faglig relevante videoer. Dette initieres gjerne av den enkelte student. Deling av ressurser mellom studentene foregår i veldig liten grad. Studentene oppgir at søk etter faglige relevante videoer på nett er noe de gjør selv, ikke som en del av en styrt eller kollektiv aktivitet. Ved det ene lærestedet/pilotkurset brukes video som en integrert del av undervisningen.

Avsluttende refleksjoner
Samtaler med 45 studenter fordelt på to grupper gir begrensede muligheter til validering og bastante konklusjoner på dette stadium i delprosjektet, men vi har gjort noen observasjoner det er verdt å reflektere over:

• Studentenes holdninger og forventninger til bruk av digitale verktøy i undervisningen synes i høy grad å være et produkt av hvilke opplevelser og brukererfaringer de har med seg fra videregående opplæring. Dette betyr at studentene kan synes ”formet” når de kommer til høyere utdanning, men vi observerer samtidig en åpenhet mot pedagogiske muligheter ved bruk av digitale verktøy bare studentene (og foreleserne) gjøres oppmerksomme på dem.
• Studentene er veldig fortrolige med sosiale medier og verktøy for deling, men denne fortroligheten gir seg mindre utslag når vi snakker om undervisning og læring. Bruk av sosiale medier anser mange av studentene som støy og privat aktivitet, noe som ikke er fagrelevant og tar oppmerksomheten bort fra læring.
• Video synes å ha et betydelig potensial blant studentene. Studentene uttrykker at de benytter seg av video, at de ønsker et utvidet tilbud av video og at de synes det er et godt læremiddel. 
• Vi observerer med interesse den delte holdningene til læringsplattformene. Det blir uttrykt kritikk til bruk og funksjonalitet, samtidig som studentene viser vilje til å bruke plattformene hvis lærestedet legger til rette for det. Dette er et tydelig signal til både lærested og leverandør.
• En indirekte observasjon vi kan gjøre på basis av studentenes stemmer er at det er viktig at lærestedene har en helhetlig og gjennomført tilnærming for å legge til rette for bruk av digitale verktøy i undervisningen. Det er viktig at lærestedene har støttestrukturer og kompetanse som kan vise muligheter og potensial for pedagogisk nytenking som bruk av digitale verktøy gir.

Avslutningsvis: Våre samtaler med 45 studenter forteller oss at studentenes stemme ikke er én stemme. Vi har et positivt inntrykk av studentenes refleksjoner rundt egen praksis med digitale verktøy i læringsarbeidet, og studentstemmene gir metodefagsprosjektet viktige erfaringer med metode og innhold. 

Pilotene på HiST

Her kommer en beskrivelse av pilotene som er planlagt kjørt på HiST (Høgskolen i Sør-Trøndelag). Jeg er veldig interessert i tilbakemeldinger og forslag du måtte ha etter å ha lest dette!

Diskret matematikk

Denne piloten er fortsatt under planlegging, og skal kjøres høsten 2012 med andreårsstudenter på dataingeniørstudiet på HiST. Klassen kommer til å ha ca. 60 studenter. Hovedideen bak piloten er å jobbe med øvingsopplegget – kan teknologi brukes for å gjøre det bedre enn det er nå?

Først vil jeg si noe om hvordan det fungerer nå. Øvingene er typisk skriftlige og gjøres individuelt eller i små grupper. I løpet av en lengre "lab-sesjon" der læreren/øvingslærere er tilgjengelige for veiledning, må studentene si fra når de er ferdige og vise fram arbeidet de har gjort. (Øvings)Læreren bruker deretter noen minutter på å gå gjennom arbeidet sammen med studenten for å vurdere om øvingen er godkjent. Vi bruker et egenutviklet køsystem for å holde orden på køen av studenter som trenger hjelp/godkjenning. Totalt er det typisk tolv øvinger, og studentene må få godkjent minst åtte av dem for å få eksamensadgang. I tillegg legges det ut løsningsforslag på øvingene i ettertid.
Denne typen øvingsopplegg har både fordeler og ulemper. De største fordelene er at studentene får tilbakemelding relativt raskt og "in person", i motsetning til opplegg der de leverer inn og får tilbake en rettet øving gjerne 1-2 uker senere. En annen stor fordel er at alle studenter får noen minutter med (øvings)læreren til å diskutere hva de har gjort og hva som eventuelt kunne vært gjort annerledes. Hver enkelt opplever altså at arbeidet de har gjort blir sett av læreren, og de får en dialogbasert og tilpasset tilbakemelding.
Ulempene er at det er ganske ressurskrevende, og at det, selv om det gir relativt rask tilbakemelding, allikevel kunne vært ønskelig med enda raskere tilbakemelding. I tillegg kan det bli lange køer med studenter som trenger hjelp og godkjenning, og mange synes det er stressende og setter seg rett og slett i køen før de begynner å jobbe, sånn i tilfelle de kommer til å trenge hjelp. Jeg ønsker derfor å teste ut alternative opplegg, gjerne i kombinasjon med det gamle opplegget. Dette kan være
- god bruk av flervalgsprøver
- medstudentvurdering
- egenretting basert på løsningsforslag/video med forklaringer
- videobaserte øvinger gjerne med litt spillinspirert dynamikk
- studentproduserte videoer om faglige temaer

I tillegg snuser jeg litt på ideen om å bruke mentometerknappsystemer under forelesningene for å aktivere studentene. Jeg kommer også til å bruke videoer som supplement.

Statistikk

Denne piloten er tenkt kjørt våren 2013 med samme klasse som forrige pilot. Ideen er å teste ut en tilpasset variant av flipped classroom, altså at studentene forbereder seg ved for eksempel å se videoer på forhånd før de kommer på skolen og deltar i læringsaktiviteter som for eksempel plenumsregning, gjennomføring av eksperimenter som det skal regnes på, flervalgsprøver, oppgaveregning osv. Kanskje kan øvingsopplegget i dette kurset lære av erfaringene fra Diskret matematikk?

Pilot Met1180

Pilot MET1180

Grunnidé:

Noen få og gjennomarbeidede videoer.  Videoene skal lages med ulik fortellerteknikk. Tanken bak det er å få tilbakemeldinger fra studentene med tanke på hva som fungerer best.

Siden dette er learning by doing skisseres kun tre videoer.

Video 1.

Lagrange

Optimering under bibetingelser faller vanskelig for studentene. Målet med videoen er å synliggjøre at Lagrangemetode er en naturlig videreutvikling av den vanlige maks/min-metoden. Nøyaktig hvordan denne skal filmes, skal diskuteres med Lars.

Video 2.

Likningsløsning, første møte med matriser.

Arbeidsidé: Vi gir etter for latskapen.  For å mykne opp: En løser en likning og en annen kommer inn: Hvorfor skriver du xer og yer hele tiden? Liten diskusjon oppstår,  trekker inn at vi kan godt permutere bokstavene i hvert eneste ord så lenge første og siste bokstav er i ro, og vi skjønner det likevel. Moralen blir overflødighet greit i språk, i matematikk må vi gi etter for latskapen, jo enklere jo bedre. Vi kaster ut x og y og skaper den første matrise.

Videre to konkurrerer om å løse likninger. Ny metode mot gammel metode. Ny metode vinner.

Detaljer diskuteres med Lars. Noe regning bør kanskje gjøres med ”smartpen”.

 Video 3

Matrisemultiplikasjon

Vi savner x ene og yene kan vi få de inn igjen? Vi kan men da vi  skrive bare x en gang og y en gang. Arbeidsidé: Dialog, good cop/bad cop. Lansere matrisemultiplikasjon som et kompromiss mellom ny og gammel metode.