June Breivik, BI Learning Lab, og Øystein Johannessen, Qin AS
Metodefagsprosjektet og studentstemmer
Forestillingene og tankesettene om barn og unge som digitalt innfødte har eksistert i over 10 år, helt siden Marc Prensky i 2001 i artikkelen ”Digital Natives, Digital Immigrants” lanserte begrepet. Begrepet referer til barn og unge som ikke kjenner til en verden uten tilgang til digital teknologi.
Det er ulike meninger om innholdet i begrepet ”digitalt innfødte”. OECD skriver i ”Connected Minds”, sluttrapporten fra prosjektet ”New Millennium Learners”, at barn og unge ikke opptrer som en homogen gruppe som er like fortrolige med digitale verktøy og er like aktive på nett. Internett har åpnet helt nye og endrete former for kommunikasjon, samhandling, nettverksbygging og identitetsdannelse blant annet gjennom ulike former for sosiale medier og spill. Internetts ubegrensete tilgang til informasjon er både en mulighet og en utfordring.
Prosjektet "Metodefag i fremtiden" har til formål å undersøke hvordan bruk av digitale verktøy kan bedre kvaliteten på undervisningen innenfor metodefag ved lærestedene i prosjektet. Handelshøyskolen BI, Høyskolen i Sør-Trøndelag, NDLA, Its learning og Cerpus AS deltar i prosjektet.
I prosjektet spiller kunnskapsdannelse og erfaringsspredning en viktig rolle. Et viktig element i dette arbeidet er å få frem studentenes synspunkter. Dette arbeidet er organisert i et eget delprosjekt som har fått tittelen "Studentstemmer i metodefag". Systematisk arbeid med å høre hva studentene mener kjenner vi fra kursevalueringer. Vårt mål er å få studentene direkte i tale.
Et annet mål med ”Studentstemmer” er at vi ønsker få erfaringer med denne arbeidsmetoden
En viktig motivasjon for å gjennomføre ”Studentstemmer” er at vi vil gå i dybden på mangfoldet i studentenes ulike stemmer, for å kartlegge om studentene på pilotkursene har ulike erfaringer med, forventninger til og synspunkter på hvilket potensial teknologi har i undervisning og læring.
Metode og gjennomføring
Delprosjektet er gjennomført som et kvalitativt tiltak. Deltakerne i de samtalene vi har gjennomført er invitert blant studenter ved to av pilotkursene innenfor prosjektet ved henholdsvis Handelshøyskolen BI og ved Høyskolen i Sør-Trøndelag. Ved de to samtalene som hittil er gjennomført har ca 45 studenter deltatt. Den ene gruppen bestod av nesten hele klassen i pilotkurset. I den andre gruppen deltok et utvalg studenter. Deltakelse i samtalegruppene var frivillig, og møtene var lagt i forkant eller etterkant av forelesning.
Formen på samtalene har vært ganske åpen og uformell. I forkant av samtalene ble det laget en intervjuguide. Opprinnelig var det planlagt en tidsramme på to timer pr. samtale, men fordi både studenter og faglig ansatte opplever tidspress ble denne tiden redusert til henholdsvis 45 og 90 minutter.
Hva sier studentene?
Studentene har ulike erfaringer med bruk av digitale verktøy fra videregående opplæring – fra tradisjonell bokbasert opplæring til mer blandede undervisningsformer med bruk av digitale verktøy som digitale tavler og bærbar pc. Noen elever kommer fra skoler som har satset mye på IKT, andre kommer fra skoler med moderat og forsiktig bruk av IKT. Studentgruppene er også ulike ved at den ene er IKT-studenter som har høy digital kompetanse, men den andre er en mer gjennomsnittsgruppe som nok i større grad reflekterer gjennomsnittet av norske elever i den aldersgruppen.
Studentenes forventninger til bruk av digitale verktøy på lærestedet varierer. Noen forventer at høyskolene fortsetter en tradisjonell opplæring som de kjenner og er fortrolig med. Andre studenter gir uttrykk for at de forventer en mer avansert bruk av teknologier for undervisning og læring.
Begge lærestedene i vårt prosjekt bruker læringsplattformer. Studentene ytrer seg kritisk til design og funksjonalitet i plattformene, noen sier rett ut at designet har gått ut på dato. Samtidig gir en del studenter uttrykk for at de ikke har noe i mot å bruke læringsplattformene dersom mulighetene plattformene gir blir utnyttet på en skikkelig måte.
Studentene bruker også sosiale medier og digitale verktøy for deling og samskriving. Dette kan være verktøy som Dropbox og Facebook. Bruk av slike verktøy synes i liten grad å være integrert i et pedagogisk opplegg, den er mer sporadisk og studentinitiert.
Når det gjelder bruk av video uttrykker flere av studentene positive holdninger og vilje til å undersøke hvilke muligheter video gir. I samtalene våre fortalte flere studenter at de søker på nett, fortrinnsvis på YouTube, etter faglig relevante videoer. Dette initieres gjerne av den enkelte student. Deling av ressurser mellom studentene foregår i veldig liten grad. Studentene oppgir at søk etter faglige relevante videoer på nett er noe de gjør selv, ikke som en del av en styrt eller kollektiv aktivitet. Ved det ene lærestedet/pilotkurset brukes video som en integrert del av undervisningen.
Avsluttende refleksjoner
Samtaler med 45 studenter fordelt på to grupper gir begrensede muligheter til validering og bastante konklusjoner på dette stadium i delprosjektet, men vi har gjort noen observasjoner det er verdt å reflektere over:
- Studentenes holdninger og forventninger til bruk av digitale verktøy i undervisningen synes i høy grad å være et produkt av hvilke opplevelser og brukererfaringer de har med seg fra videregående opplæring. Dette betyr at studentene kan synes ”formet” når de kommer til høyere utdanning, men vi observerer samtidig en åpenhet mot pedagogiske muligheter ved bruk av digitale verktøy bare studentene (og foreleserne) gjøres oppmerksomme på dem.
- Studentene er veldig fortrolige med sosiale medier og verktøy for deling, men denne fortroligheten gir seg mindre utslag når vi snakker om undervisning og læring. Bruk av sosiale medier anser mange av studentene som støy og privat aktivitet, noe som ikke er fagrelevant og tar oppmerksomheten bort fra læring.
- Video synes å ha et betydelig potensial blant studentene. Studentene uttrykker at de benytter seg av video, at de ønsker et utvidet tilbud av video og at de synes det er et godt læremiddel.
- Vi observerer med interesse den delte holdningene til læringsplattformene. Det blir uttrykt kritikk til bruk og funksjonalitet, samtidig som studentene viser vilje til å bruke plattformene hvis lærestedet legger til rette for det. Dette er et tydelig signal til både lærested og leverandør.
- En indirekte observasjon vi kan gjøre på basis av studentenes stemmer er at det er viktig at lærestedene har en helhetlig og gjennomført tilnærming for å legge til rette for bruk av digitale verktøy i undervisningen. Det er viktig at lærestedene har støttestrukturer og kompetanse som kan vise muligheter og potensial for pedagogisk nytenking som bruk av digitale verktøy gir.
Avslutningsvis: Våre samtaler med 45 studenter forteller oss at studentenes stemme ikke er én stemme. Vi har et positivt inntrykk av studentenes refleksjoner rundt egen praksis med digitale verktøy i læringsarbeidet, og studentstemmene gir metodefagsprosjektet viktige erfaringer med metode og innhold.
